MARKEDSFØRING AV INNLEGG OG TRAFIKKUTVIKLING

(Skrevet 18. januar 2016)

Markedsføring Vurderingen av nettstedet NaturaMed Pharma var ferdig skrevet 12. januar og den ble publisert med en gang slik at jeg kunne starte med markedsføringen. Samme dag sendte jeg en personlig mail direkte til daglig leder i NaturaMed Pharma med link til vurderingen. Det tok kun noen få timer før hun svarte. Hun skrev at jeg hadde gitt dem mange interessante innspill, og takket for at jeg delte vurderingen med dem. Samtidig startet jeg med markedsføring på sosiale medier, LinkedIn, Twittwer, Facebook, Instagram, og Google+. For å øke trafikken til Bittens blogg, slik at flere også ser selve vurderingen av NaturaMed Pharma sin nettside, har jeg også markedsført andre av mine artikler. I tillegg har jeg opprettet en AdWords annonse i håp om at den skal dukke opp. Slik at de som søker etter meg, eller Bittens blogg kanskje vil finne siden. Den har «low search volum» så jeg vet det kan bli vanskelig – men jeg tenkte det var verdt et forsøk.

Adwords kampanje Bittens blogg

En utvalgt gruppe har også mottatt en e-post via eMarketeer. Dette er en online markedsføringsplattform der jeg får rapporter om hvem som har fått og åpnet e-posten. Noe som gjør det mulig å følge opp de som ikke har åpnet eller mottatt.

E-post med link til  vurderingen av NaturaMed Pharma sitt nettsted

Trafikkutviklingen Bortsett fra mine egne besøk i forbindelse med å jobbe med websiden, var det få besøkende i dagene før innlegget om NaturaMed Pharma ble lansert. (Jeg skulle ha ekskludert min egen IP adresse fra statistikkgrunnlaget slik at målingen ble mer korrekt. Jeg har gjort det nå, men det synes dessverre ikke på statistikken). Før jeg startet med markedsføringen av artikkelen den 12. januar lå besøksstatistikken på nærmest 0. De påfølgende dagene har trafikken variert fra 48 økter (på lanseringsdagen) til 11 økter. Totalt har det i perioden vært 244 økter og 153 brukere. 38,1 % er returnerende besøkende og 61,9% nye.

Statistikk fra Google Analytics 3 . til 18. januar 2016

Til å være første gang jeg iverksetter markedsføring av innlegg på Bittens blogg, er jeg faktisk ganske fornøyd. Jeg har fått bekreftet det jeg har lært, digital markedsføring virker.

Lenker:
E-post med link til vurderingen av NaturaMed Pharma sitt nettsted
Om eMarketeer

VURDERING AV NETTSIDEN NATURAMED-PHARMA.NO

(Skrevet 12. januar 2016)

Som deltidsstudent innen digital markedsføring, har jeg fått i oppdrag å vurdere en nettside. NaturaMed Pharma ble utvalgt og vurderingen er i hovedsak gjort etter lignende kriterier som ehandel.com bruker.

Førsteinntrykk og design NaturaMed Pharma sin forside har et litt gammeldags design. Det brukes ganske mange farger og tilbudskuponger som får den til å minne  om et reklamemagasin. I tillegg er det veldig liten skrift i vanlig 100% visning. Når man åpner forskjellige lenker forandrer ofte farger og skrifttype seg på bildene/annonsene som vises for hvert produkt. Noen av reklamene som popper opp ser ikke ut som om de kommer fra NaturaMed Pharma ref. supershave for menn. Siden er lett å forstå og jeg ville navigert videre om jeg var på jakt etter produkter i denne nettbutikken. Produktene man kommer til blir fint presentert med gode forklaringer.

Vurdering av nettsiden naturamed-pharma.no. Hovedside.

Synlighet Ved både Google- og Bingsøk dukket ikke produkter fra NaturaMed Pharma opp på noen av de første søkesidene ved søk på ord som; helsekost, kosttilskudd, vitamin C, nattlysolje, vitaminer, vitaminer for hår, vitaminer for ledd osv. For søket på D vitaminer dukket de opp som nr. 10 på Bing. Om man derimot søker på NaturaMed sine konkrete produktnavn får man stort sett treff med en gang. Et av produktene dukket opp via link til prisjakt.no. AdWords annonsering forekommer ikke.

Brukervennlighet Navigering til kategorier går fint via venstremenyen og de har klare knapper for å gå videre til produktene og bestilling. Via toppmenyen finner man også fort frem til om oss, kontakt, fordelsprogram mm. Siden mangler søkefunksjon. De mangler sti som viser eksakt hvor i hierarkiet man er når man har navigert videre til produktsider.

Vurdering av nettsiden naturamed-pharma.no. Produktside for kvinner.

Kjøpsprosess Når man skal bestille et valgt produkt er det godt synlig hvor man skal skrive inn personinformasjon og foreta bestillingen. De har ingen automatiserte betalingstjenester. Fraktkostnader kommer i tillegg, og det opplyses ikke om leveringstid. De har ingen logg-inn med passord funksjon. Ei heller «legg i handlekurv» mulighet. Nettsiden ser helt lik ut fra både nettbrett og mobil. Den er ikke særlig mobilvennlig, der blir skriften alt for liten.

For å prøve ut kjøpsprosessen har jeg bestilt et par produkter. Det går fint å skrive inn personinformasjon, krysse av for at du godtar vilkårene, og sende bestillingen. Under bestillingskupongen står de fleste vilkårene, som også popper opp når du klikker på vilkår. Men det kommer fremdeles ikke opp informasjon om leveringstid eller betalingsbetingelser. I generelle kjøpsbetingelser, som står helt nederst på siden, finner jeg informasjon om at betalingsmåten foregår via faktura som blir sendt sammen med pakken. Når jeg har bestilt får jeg umiddelbart bekreftelse på PC-skjermen og e-mail. Da jeg skulle bestille vare nr. 2 måtte jeg skrive inn alt på nytt, de hadde ingen funksjon for å huske allerede innskrevet informasjon. Ei heller automatisk innsetting av stedsnavn på grunnlag av postnummer.

Vurdering av nettsiden naturamed-pharma.no. Produkt og bestillingsside.

Hastighet Jeg reagerer ikke på hastigheten når jeg bruker PC, nettbrett eller mobil. De får score 72/100 på Google Page Speed.

NaturaMed Pharma. Google Developers PageSpeed Insigths.

Trygghet Pris og frakt kommer klart frem før bestilling, men blir ikke gjentatt i bestillingsbekreftelsen. På NaturaMed Pharma sin side om generelle kjøpsbetingelser informerer de bla. om abonnementsordningen som ikke har bindingstid, returordninger og angrefrist. Siden du ikke betaler på nett og dermed ikke oppgir bankopplysninger virker bestillings- og betalingsprosessen trygg. De tilbyr ingen utvidede supporttjenester eller chatt muligheter. Kundeservice foregår via e-mail eller telefon mellom 8-16. De lover trygghetsgaranti iht. kriteriene under.

NaturaMed Pharma trygghetsgaranti

Kundekommunikasjon De har god informasjon om produktene og andre kundefordeler på sine nettsider. De er på Facebook, LinkedIn, Instagram og på Pinterest, men de er lite aktive. Man kan ikke legge ut innlegg på deres Facebook eller LinkedIn sider, eller sende inn kundeanmeldelser på hovedsiden. Det er ikke linket til sosiale medier fra nettsidene. Uten å ha vært kunde lenge vet jeg ikke hvordan de kommuniserer med tilbud etc. via e-mail, (men ved bestillinger får man umiddelbart e-post med bekreftelse og informasjon).

Oppsummering og de viktigste forbedringsmulighetene Nettsiden har ikke mange produkter og oppleves derfor som helt grei å benytte på PC og nettbrett. Men veldig upraktisk på mobil. Undersøkelser viser at flere og flere handler via smarttelefon det vil derfor være fornuftig at nettsiden tilrettelegges for mobilvennlig bruk.

Vurdering av nettsiden naturamed-pharma.no. Google Developers PageSpeed Insigths brukererfaring.

Utseendemessig bør nettsiden friskes opp til et mer moderne design. Tilbud og reklamer bør ha likt design over alt der de presenteres slik at det ikke er tvil om at det kommer fra NaturaMed Pharma.

Jeg slet med å finne produkter via Google- og Bing-søk, noe som vil medføre at mange velger andre forhandlere. Undersøkelser viser at de som søker etter produkter og tjenester, som oftest kun leser de øverste annonsene og lenkene. NaturaMed Pharma bør derfor gjøre tiltak for å øke synligheten ved å komme høyere opp på søkesiden. Det vil si at de bør jobbe med søkeordoptimalisering (SEO), mobilvennlig nettside mm. Tiltak som dette vil gjøre at Google rangere nettstedet høyere og det bli mer synlig ved søk.

Ved å tilby en søkefunksjon der kunder kan søke etter for eksempel bedre blodsirkulasjon, bra for hjertet osv, i tillegg til konkrete produktnavn, vil siden bli mer praktisk å benytte. Nå må man åpne alle produkter og lese seg til hva de hjelper for. Å implementere en synlig navigeringssti som forteller hvor du befinner deg i hierarkiet (for eksempel: hjem – kosttilskudd – for kvinner – K2 Ekstra) vil kunne bidra til at siden oppleves som mer brukervennlig.

Det gikk fort å bestille en vare, men jeg savnet informasjon om leveringstid. Å betale faktura når varen kommer er ok, men kan oppleves som ekstraarbeid siden man må gå inn på PC’n en gang til. Valg mellom faktura eller nettbetaling ville vært en fordel. Jeg savnet en handlekurv fordi jeg prøvebestilte 2 produkter og dermed måtte jeg bestille 2 ganger. I kjøpsvilkår står det at faktura sendes med varen. Jeg antar dermed at det er sannsynlig at jeg vil motta 2 forsendelser og 2 fakturaer. Om dette medfører riktighet vil det være tidsbesparende både for kunde og NaturaMed Pharma om de innfører handlekurv. Man oppnår en bestilling og en faktura istedenfor to bestillinger og 2 fakturaer.  En funksjon som husker hva du sist tastet inn vil også være til hjelp, da slipper man å skrive inn personalia flere ganger. Da dette i hovedsak er en abonnementsordning savner jeg også en «min side» slik at jeg kan gå inn og administrere mine abonnementer og bestillinger. Dette er vanlig hos de fleste nettbutikker i dag, og jeg tror kundene vil oppleve kjøpsprosessen som tryggere og mer oversiktlig.

Når jeg var inne på siden via PC opplevde jeg hastigheten som helt grei, men ved Google Developers PageSpeed Insigths hastighetssjekk får de score 72/100. Det kan dermed være lurt å se nærmere på denne testen.

For å bli bedre på kommunikasjon og utnytte nettverkseffektene vil NaturaMed Pharma få økt synlighet og sannsynligvis flere kunder om de blir mer aktive på sosiale medier. De bør også linke til disse fra sitt nettsted.

Når det gjelder annonsering, kundeanmeldelser etc, har jeg via NaturaMed Pharma fått vite at bransjen er underlagt restriksjoner. Det er veldig lite som er tillatt å si om kosttilskudd, og kommentarer fra kunder som f.eks. nevner bruksområder som ikke er godkjent av det europeiske mattilsynet anses som utilbørlig markedsføring og kan medføre salgsstopp. Derfor er bransjen generelt veldig forsiktig. Dermed er det enda viktigere for NaturaMed Pharma å benytte seg av alle de mulighetene som er lovlige for å øke synlighet og trafikk til nettstedet.

NaturaMed Pharma tilbyr pr. i dag få enkeltkjøp. Det kan hende det vil være lurt å vurdere å tilby mer av dette, slik at kunder kan prøve produkter før de velger å bli abonnent. Ellers synes jeg konseptet til NaturaMed Pharma er glimrende.  Å tilby abonnementsordninger oppleves som praktisk for mange.

Kilder:

www.naturamed-pharma.no
http://www.ehandel.com
https://developers.google.com/speed/pagespeed/insights

FRA IDE TIL GJENNOMFØRING – DIGITALT KUNSTGALLERI

(Skrevet 23. nov. 2015)

Ideen Min samboer Jim, har lenge samlet på malerier, kunst og antikviteter. Vi har en ide om å lansere et digitalt kunstgalleri, der hver gjenstand får sin egen beskrivelse. Den vil inneholde, kunstner, hvor og når gjenstanden er laget, og forhåpentligvis lærerik historikk. I tillegg vil vi lage bilde- og videopresentasjoner. Vi vil også tilby kunstvurderinger og rensing av bilder. For å få en levende side der kunstinteresserte kan «møtes» ønsker vi å opprette et kunstforum. Der vil vi legge ut informasjon om, og analyser av gjenstander og andre artikler rundt temaet. Ideen er å lære bort, og skape interessante og inspirerende dialoger og diskusjoner.  Dette tror vi vil være med på å bygge lojalitet og troverdighet til vårt nettgalleri.

Finnes det liknende tjenester, hvem er konkurrentene, spennende nykommere i markedet? I Norge finnes det mange tilbydere av kunst og antikviteter på nett. Og noen av dem tilbyr også kunstvurderinger. De største er Blomquist og Fineart.  I tillegg har andre mulighet til å selge kunst via dem. Hovedtyngden på disse sidene er malerier og grafikk. Finn.no og torget er også en stor konkurrent her legger både amatører og spesialister ut annonser selv. Og det er stort sett her de kunstinteresserte leter først. For øvrig er torget en glimrende plass å annonsere på for oss, og det er gratis. QXL, og ebay er det internasjonale svaret på lignende tjenester. De fleste, bortsett fra Finn, satser for det meste på nettauksjoner. Vår ide baserer seg ikke på dette. Vi har heller ikke sett at de har kunstforum eller tilbyr rensing av malerier. Noen nye spennende aktører på markedet har vi ikke lagt merke til akkurat nå.

Hvordan senker du transaksjonskostnader ved tjenesten? Transaksjonskostnader er den prosessen kunder må igjennom for å skaffe seg nok informasjon for å foreta et kjøp.  Denne prosessen er ifølge Arne Krokan og Den digitale økonomien, delt inn i de 6 emnene nedenfor.

Søke- og informasjonskostnader En kunde må søke for å finne aktuelle alternativer og informasjon. Vår internettside må være enkel. Undersøkelser viser at det er søkefunksjon, innholdsfortegnelse og at det tydelig fremkommer hvor man er på siden som er viktigst for kunden. Det er ingen grunn til å ikke følge denne vitenskapen. Vi vil etterstrebe å lage en enkel informativ webside der kunden kan søke på kunstnere, gjenstander og motiver. I tillegg skal det opprettes et klart og tydelig innholdsregister, sortert på aktuelle kunstnere og gjenstander. Vi vil også videofilme objektene mens vi forteller om dem. Ideen er å gi god, lærerik og troverdig informasjon. Der det er mulig vil vi også linke til aktuelle eksterne sider om kunstneren og eller gjenstanden. Det må gå klart frem hvor man er på nettsiden så det går raskt å navigere. Slik blir det lett å finne utvalget i vår nettbutikk, og både søke- og informasjonskostnadene reduseres.

Ill av Britt Monica Wold Øien – Jim’s kunstgalleri og kunstforum, ideskisse  webside

Forhandlings-, og beslutningskostnader Når kundene har funnet god informasjon og har evaluert alle alternativene, vil de vurdere priser og forhandlingsvilkår før de tar en beslutning. Informasjon om priser, leverings- og betalingsbetingelser og en «legg i handlekurven knapp» må være let synlig. God prisinformasjon og klare leveringsbetingelser senker forhandlings- og beslutningskostnadene.

Evaluerings- eller undersøkelses-, og tvangskostnader Det er viktig at kunden får det han forventer, gjenstandene må være korrekt beskrevet slik at det ikke blir overraskelser når de undersøker dem i etterkant. Kunstgjenstander, antikviteter og malerier er ofte gamle og kan ha mangler. Dette må komme klart frem. Slik unngår vi at kunden mottar noe som ikke svarer til forventningene, og tvangskostnadene vil dermed senkes. Om det allikevel skulle forekomme må reklamasjons- og returrutiner være enkle og forholde seg til.

Skaper den nettverkseffekter? Nettverkseffekter oppstår når flere har nytte av at flere er med i et nettverk. For å skape lojalitet leste jeg i Rework av Jason Fried og David Heinemeier Hansson, at det å satse på opplæring er en god ide. Vår nettbutikk vil kombineres med et kunstforum. Her skal det legges ut artikler og inviteres til diskusjoner og engasjement rundt kunst og antikviteter. En av forutsetningene for å skape nettverkseffekter er åpenhet. Dette forumet skal være åpent for alle, de kan kommentere, legge inn egne innlegg og dele innlegg med venner på Facebook, Twitter osv. I tillegg vil vi legge ut de samme artiklene på sosiale medier. Målet er å få følgere som anbefaler oss videre. Det er mange kunstinteresserte i Norge som vil ha glede av et slikt nettsamfunn og det vil dermed gi nettverkseffekter for denne gruppen. Er de interessert i forumet vil de nok også være interessert i det vi selger.

Skaper den «increasing returns»? Begrepet «increasing returns» benyttes oftest i forbindelse med salg av digitale tjenester. Ifølge Arne Krokan, er dette digitale tjenester som er bygget slik at kostnaden ved å betjene en kunde til (grensekostnaden) er svært lav, i praksis tilnærmet null.

Dette er ikke en typisk digital tjeneste som for eksempel salg av e-bøker der det ikke koster mer å produsere et eksemplar enn 100.  For typiske digitale tjenester oppnår man økende avkastning jo flere eksemplarer man selger. Vår ide er basert på å selge fysiske gjenstander, tilby rensing av malerier og verdivurdering. Jo flere gjenstander vi selger jo mer vil vi selvfølgelig tjene, men det vil også gå med mer ressurser på å betjene kundene, og å pakke og sende varene. I motsetning til en e-bok som sendes automatisk rett fra nett. I tillegg må vi, etter hvert, investere i nye gjenstander og rensemidler. Ut i fra hvordan jeg har forstått begrepet, så mener jeg at denne ideen ikke skaper «increasing returns».

Hvilke ressurser er du avhengig av for å realisere ideen? Vi har allerede produkter og kunnskapsressurser, speilreflekskamera , PC, og nødvendig programvare. Noe særlig mer utstyr en det trenger vi ikke. Vi må også ha ressurser og kompetanse til å bygge opp en optimal webside og å drifte denne. I tillegg må vi ha ressurser til å gjennomføre digitale markedsaktiviteter. Forsendelses- og faktureringstjenester må også på plass. Kapital til å starte opp har vi.

Organisasjon/sette sammen teamet, hvilke tjenester kan du kjøpe, hvilke må du ha selv? Tanken er at det er min samboer og jeg som skal drifte det digitale kunstgalleriet. Jeg har erfaring innen markedsføring og -planlegging, oppdatering av websider, design, litt bildebehandling, e-markedsføring, Google Analytics, skrivekunnskaper med mer. Min samboer er kunsteksperten og kan skrive informasjon om gjenstandene, prise dem og drifte kunstforumet. Han kan også rense malerier og foreta verdivurderinger. Innpakking av varer kan vi gjøre selv og emballasje og forsendelse kjøper vi av posten. Fakturering og regnskap kan vi også ta selv, men på sikt må vi antagelig kjøpe regnskapstjenester. Jeg har etter hvert tilegnet meg en del digital kompetanse men, for å lage en optimal webside, vi må antagelig kjøpe webutviklingstjenester. I tillegg vil vi kjøpe Google tjenester som AdWords for å få mest mulig trafikk til siden vår.

Hva er absolutt minimum til å lansere ideen? Ifølge Rework, er det en god strategi å gjøre alt man kan selv før man ansetter noen. Et av slagordene er «Good enough is fine». Med andre ord, det er bedre å komme i gang med en enkel løsning, og heller gjøre det «GREAT» senere. Det er mulig å lage en billig og enkel webside via for eksempel Godaddy og gratistjenesten WordPress. WordPress tilbyr mange maler som er optimalisert for både PC, nettbrett og mobil, for eksempel «e-shopper». Denne malen er kompatibel med «Woo-commerse plugins», som for eksempel gjør det mulig å installere betalingsløsninger og andre e-handel funksjonaliteter. I tillegg er WordPress allerede laget for blogging så et kunstforum burde vi få til. Antagelig finnes det slike norske løsninger også. Som tidligere nevnt, varene har vi så det er kun et digitalt kunstgalleri og et forum som må på plass for å starte opp.

Good enough is fine – Ill. fra boken Rewoork

Hva slags forretningsmodell/inntektsmodell? Etter å ha lest kapitelet om forretningsmodeller i Den digitale økonomien, ser jeg at det er e-tailer eller detaljistrollen som passer for vår ide, det vil si at vi vil drive en tradisjonell butikk på nett. I kombinasjon med et nettforum. Inntektene kommer fra våre handlende kunder.

Kritiske suksessfaktorer for å lykkes? Noen av de kritiske suksessfaktorene som nevnes av Arne Krokan, er at nettsiden må være gjenfinnbar på en enkel måte. Det må være kobling mellom nettnavn og hva vi selger. Med andre ord, vi må synes i søkemotorene. Vi må finne et logisk nettnavn/webadresse, og jobbe med å få til best mulig søkeordoptimalisering slik at vi blir rangert høyt opp på søkelistene. Spesielt hos Google søk som brukes mest. Og siden bruk av nettbrett og mobil øker, må den være optimalisert for både PC, nettbrett og mobil.

Videre nevner han at kommersiell suksess handler om hvordan man skaper fordeler for brukerne. Dette oppnår man best ved å jobbe med å senke transaksjonskostnadene og å skape nettverkseffekter.

Som beskrevet over må vi derfor lykkes med å lage en oversiktlig og intuitiv webside der kundene finner lett frem, og hvor informasjonen er god. Det er også viktig at vi gjør noen gode tester underveis så vi sikrer at det vi gjør blir bra. Videre må vi lykkes med å posisjonere oss, det vil si at vi må skape fordeler eller verdier for kundene, som ikke konkurrentene har. Vi har som nevnt tro på at et kunstforum, videovisualisering av gjenstander, rensing av bilder og verdivurdering vil kunne være med på å skape den lille forskjellen.

Prisnivå er også en viktig faktor. Kunstgjenstander, – antikviteter og –malerier kan tåle en høyere pris siden hver gjenstand er unik, og det finnes mange som samler på spesielle gjenstander og kunstnere. Samtidig må vi være realistiske, den digitale verden har ført til at alle kan se alt på nett og prisbildet blir veldig synlig. Det er viktig å følge med på hva andre tilbyr tilsvarende varer for, slik at prisene blir riktige.

For å få besøk og flere kunder er en god digital markedsføringsplan også en vesentlig suksessfaktor. Ved hjelpe av modellen WebMarketingMatrix av Karl Strømmer og Carl Philip Lund, og ved bruk av prioriteringsmodellen kan vi komme langt. Noen aktiviteter er ganske selvsagte, slik som søkeordoptimalisering, Google AdWords, og e-postmarkedsføring. Vi må også jobbe med webanalyseverktøy og å lykkes med å benytte sosiale medier.

Jeg vil gjerne avslutte med et tips til suksess som jeg har bitt meg ekstra merke til fra boken Rework, og som jeg synes passer fint til ideen vår. Det er «Build an adience», de oppfordrer til å «bygge en tilhengerskare» ved å blogge, «tweete», «poste», sende e-mail og lage videoer med mer. Når man får tilhørere og fans som liker å høre på hva man formidler kommer de tilbake. Og når man har noe å fortelle så er publikummet allerede der, klare for å høre etter. I tillegg vil de med stor sannsynlighet også like det som selges og handle.

Informasjon til denne oppgaven har jeg funnet i nevnte bøker og i følgende lenker:
Nettverkseffekter og increasing returns – Hva skjer a?
WebMarketingMatrix
WebMarketingMatrix Steg 1: Få mer besøk til nettsiden din
WebMarketingMatrix Steg 2: Få flere kunder
Woo commerce

Hvordan prioriterer man hvordan man skal jobbe med markedsføring på nettet?

(Skrevet okt. 2015)

Å finne riktig prioritering når det gjelder å jobbe med digital markedsføring på nettet er nærmest som å lete etter den berømmelige «nåla i høystakken». I alle fall når man ikke har jobbet systematisk med dette over lang tid og har fått forståelse for alle mulighetene, de tekniske hjelpemidlene og hva som ifølge analyser og undersøkelser er det som virker best. I tillegg passer ikke alle strategier for alle. Jeg jobber i ABB, og bare hos oss har vi litt forskjellige digitale strategier. I den delen jeg jobber i er det websider og e-postmarkedsføring vi har satset på. Administrasjonen jobber mye med websider i tillegg til Twitter, Facebook og Innstagram. Jeg har en venninne som driver en klesforretning, der er det Facebook «for alle penga». En annen selger artister og satser på både websider og Facebook. Jeg har opp gjennom årene meldt meg inn i forskjellige kjeder, som for eksempel Vita og KappAhl, eller medlemsorganisasjoner som Trumf. De har selvfølgelig websider og benytter e-postmarkedsføring både titt og ofte.

Tenk om det fantes en app der man kunne mate inn firmaets hovedstrategier, målsettinger, ressurser, websider man har laget, digitale markedsaktiviteter man gjør, og så vips, fikk man ut en analyse på hva som var bra og dårlig samt en liste med foreslåtte «to do» punkter. Det hadde vært noe. Men heldigvis, det finnes håp, noen smartinger har allerede gjort mange undersøkelser på hva som må jobbes med for at websidene skal fungere optimalt. Gjennom forelesningene til Karl Philip Lund har jeg fått god innføring i webanalyse, ROI og WebMarketingMatrix. Man må bare brette opp armene og jobbe litt for å finne ut hva man skal prioritere.

Webanalyse Verdens beste webanalytiker, Avinash Kaushik har lansert 90/10 reglen som sier at vi kun skal bruke 10% på verktøy og 90% på forståelse og handling. Med andre ord er man avhengig av å gjennomføre gode undersøkelser og analyser for å lære om hva som fungerer bra og dårlig, og om kunders adferd på nett. Webanalyse-metoder som kan benyttes, er for eksempel:

1 Sunn fornuft
Vet man hva som er galt trenger man ingen analyse. Da er det bare å sette av ressurser til å ordne det.

2 Brukertester
Man kan for eksempel be et utvalg kunder være med på en «video reply» undersøkelse, der man ser hvordan kunden opplever nettstedet. En annen metode kan være å be kunden se på nettstedet i 5 sekunder, for så å be dem fortelle hva de husker fra siden din. Brukertester bør gjøres jevnlig.

3 pporter / Ekspertvurderinger
Det finnes allerede mange brukeranalyser om bruk av nettsider. Man vet for eksempel allerede at de fleste som bruker websider først og fremst ser etter søk-funksjonen, så innhold-/menyfeltet, og at bilder ikke er så viktig. Disse analysene finnes det mange av på nett og man kan lære masse av dem.

4 Spørreundersøkelser
Det anbefales å gjøre jevnlige spørreundersøkelser blant kundene. Det er tross alt de som bruker nettsiden og opplever hvordan den fungerer. Her finnes flere metoder som for eksempel å sende ut en e-post til de som bruker siden mest, eller legge inn en «POP-up»-undersøkelse der man spør de som er inne på siden om de kan svare på 3 enkle spørsmål som for eksempel: Hvorfor valgte de dette nettstedet?, fant de det de lette etter?, og be om generelle tilbakemeldinger.

5 Webanalyseverktøy
Det er viktig å benytte et analyseverktøy slik at man raskt kan forstå hvordan kundene bruker websidene, og på denne måten lære hva som virker, og hvor man kan gjøre forbedringer. Via analyseverktøy kan man få ut en mengde informasjon, og her nevner jeg bare noe; antall besøkende, når de besøker, hvor de kommer fra, hvor lenge de er på siden og hvor kundene hopper ut av sidene. Hvilke søkeord bruker kundene, besøker de siden via organisk søk, direkte søk, linker fra andre sider, eller betalte annonser. Man kan også følge med på om en kampanje har hatt en effekt eller ikke. Den analysemotoren jeg har hørt mest om, både før og under dette kurset, er Google Analytics, den er gratis og er relativt enkel å bruke. Under er et eksempel på en rapport.

ROI står for «Return on investment» D.v.s. hvor mye man får igjen for hver brukte markedsføringskrone. Et typisk eksempel kan være at når man har brukt 100 kroner på Google AdWords og får kunder eller salg til en verdi av 200 tilbake så har man en ROI på 200%. Under følger 6 punkter som det koster lite å gjøre noe med, men som er med på å oppnå høy ROI:

1 Forberede titler og tekster
Man må jobbe med titler, H1 taggene (overskriftene) og ha godt innhold for å gjøre nettstedet så relevant som mulig, da vil Google rangere siden høyere opp på Google søk.2

2 Fortell brukeren hvor hun er

Når en kunde vet hvor hun er på nettsidene, oppleves sidene som ryddige og trygge. Dette kan bl.a. føre til at fluktfrekvensen senkes.

3 Kutt bort «dødt innhold»
De fleste mennesker leser ikke, men skanner innholdet på nettsteder, dermed er det åpenbart viktig å fatte seg i korthet og fjerne unødvendig innhold. Analyseverktøy kan vise statistikker på sider som sjelden besøkes, disse kan fjernes.

4 Unngå «ingen resultater»
Jobb med søkefunksjonen og søkeordoptimalisering. Bruk Google Analytics for å se hva folk søker etter slik at man kan sørge for at besøkende får treff på de vanligste søkeordene.

5 Nøkkelfunksjonalitet på forsiden
Hva ønsker man at kunden skal gjøre når websiden besøkes. Er det å bli oppdatert på informasjon, kjøpe produkter eller tjenester, eller at de svarer på en undersøkelse. Om det er å kjøpe varer, så er nøkkelfunksjonen å handle, ergo bør «Handlekurven» og søk-feltet være det som er mest synlig på denne siden.

6 Juster «knapper»
Knapper må være tydelige så det ikke er noen tvil om hvilke knapper man skal trykke på for å komme videre i prosessen. Igjen er det nøkkelfunksjonene som bør fremheves som for eksempel, handlekurv-, eller gå til kassen-knappen.

WebMarketingMatrix
For å få kunder til å besøke sidene våre og foreta konverteringer (ønskede handlinger som kjøpe, besvare en undersøkelse, lese informasjon m.m.) har vi mange aktiviteter vi kan vurdere. Modellen under beskriver de 3 viktigste målene for å jobbe med og prioritere markedsføringsaktiviteter på nett, disse er:

1 Få flere besøk
Vi må synes på nett og hjelpe potensielle kunder med å finne oss. Matrisen beskriver mange tiltak man kan vurdere for å få kundene til å besøke akkurat vår side. Som for eksempel; produktutvikling, e-postmarkedsføring, søkemotoroptimalisering og -annonsering, PR/lenkebygging og blogging, katalogmarkedsføring m.m.

2 Få flere kunder
Når kundene har begynt å besøke våre websider finnes det virkemidler for å beholde dem. Produktutvikling, raske brukertester, forbedre brukervennlighet, trygghetstiltak og e-postpåminnelser er noen av dem.

3 Øke verdien av hver kunde
Når kunder besøker oss oftere, handler oftere og for høyere beløp vil verdien av kunden øke. Virkemidler for å oppnå dette er bl.a. å få kunden til å registrere brukerdata, automatisere e-post bekreftelser, forbedre prosesser, gjøre kunden til selger m.m.

På tvers av WebMarketingMatrix På tvers av disse 3 punktene er det aktiviteter som man må ha fokus på hele tiden. Det er webanalyse, sosiale medier og å jobbe med å få et bra omdømme.

Webanalyse
På nettsiden http://www.websuksess.no forklarer de det slik «Webanalyse handler om å finne ut hva som skjer, og hvorfor. Hva er det som virker? Hva er det som selger? og hvor faller folk fra – hvorfor selger vi ikke dette?». Å benytte webanalyse er viktig for å lære om våre besøkendes adferd. Via forskjellige former for webanalyse metoder får man bl.a. forståelse for hvordan nettsidene vår fungerer, når og hvor mange kunder som besøker nettsidene våre, hvordan de oppfatter oss, når foretar kundene konverteringer og hvilke kampanjer virker. Sist men ikke minst finner, og kanskje enda viktigere, kan man finne ut hva som ikke virker og dermed potensiale for forbedringer.

Sosiale medier
Via sosiale medier har man gode muligheter til å utnytte nettverkseffektene, og å øke sjansen for å få kunder over på nettsiden vår for å foreta konverteringer.

Omdømme
Et godt omdømme er viktig for å lykkes. Branding betyr å skape emosjonelle assosiasjoner. I artikkelen «Branding and Usability» på uie.com hevder de at de har sterke bevis for at, gøy = suksess. Jo mer suksess en kunde har med å finne det han leter etter, jo mer gøy synes han det er å bruke akkurat vår webside. De har sterk tro på at jo mer brukervennlig en side er, jo mer effektiv er den for god omdømmebygging.

Prioritering
Noen av aktivitetene beskrevet over er enkle og billige å gjennomføre mens andre er dyre og mer kompliserte. Hvordan man prioriterer avhenger av hvilke strategier og målsettinger man har, hva man har tro på, og hvilke ressurser man har til rådighet. Igjen finnes det verktøy som kan hjelpe oss å finne ut hva som er mest fornuftig å satse på. Nemlig «Hvordan prioritere» matrisen. Aktivitetene settes inn i matrisen etter hvor viktig og hvor høy verdi aktiviteten har for bedriften, kontra hvor enkelt eller komplekst det er å gjennomføre aktiviteten. En matrise kan for eksempel se ut som vist under. Om man har en bedrift med lite ressurser ville man plukket ut de aktivitetene som står lengst oppe mot venstre, og kuttet ut de nede mot høyre, som man anser som mindre verdifulle og mer ressurskrevende. Mens en bedrift med mye ressurser kan konsentrere seg om flere av aktivitetene. Men en ting er helt sikkert, man kan ikke gjøre alt på en gang, så det er viktig å sette opp en prioriteringsmatrise før man går til aksjon.

Action – Få ting gjort
Når jeg jobbet med å systematisere denne oppgaven kom jeg over enda en artikkel på stammen.no der man går igjennom stegene nevnt over på en mye enklere måte, men som faktisk hadde noen veldig gode ekstra poeng som jeg gjerne vil nevne.

Begynn med det du har, man trenger ikke «finne opp hjulet på nytt», og gjøre små forbedringer på det man allerede har, kan man komme langt med. Ikke bekymre deg over ting du ikke kan gjøre noe med, dvs. at man bør konsentrer seg om oppgaver som man kan gjøre selv. Og sist, men ikke minst; sett i gang.

Jack Welsh mener at en av hovedproblemene i forretningsverdenen er at veldig mange kompliserer ting og tenker for mye på hva som vil skje. Dermed nøler man med å ta sentrale beslutninger. Ergo er et av hans mest kjente ordtak at «Evnen til å lære og raskt omdanne læring til handling er den ultimate konkurransefordelen.» Videre sier vår eminente lærer Karl Philip Lund «Velg en retning og implementer som et helvete». Med andre ord skal man lykkes må man bare sette i gang å jobbe.

Før jeg startet på dette kurset om digital markedsføring, hadde jeg aldri sett en matrise for hvordan prioritere digitale markedsaktiviteter, eller en sjekkliste for hvilke digitale markedsaktiviteter man må ta med i vurderingene. Jeg visste selvfølgelig at det fantes brukertester, jeg hadde hørt om ROI og SEO og jeg hadde syslet litt med Google Analytics på egen hånd. Noen brukerundersøkelser viser at 83% benytter Google søk, at kun 1% klikker på annonser til høyre på Google søk, mens 10% klikker på toppannonsene. Andre undersøkelser viser at 59% av de som handler på nett ønsker å handle fra brands de kjenner og at mange hopper ut av en kjøpsprosess fordi de må registrere seg. Og ikke overraskende viser det seg at de beste websidene er de enkleste med gode søkefunksjoner, knapper og menyer. Jeg har virkelig begynt å forstå hvor mye forskning og informasjon som er tilgjengelig, og viktigheten av å sette seg mer systematisk inn i hvordan man kan prioritere å jobbe med digital markedsføring begynner å synke inn. Jeg føler at en helt ny verden er i ferd med å åpne seg.

I tillegg til å finne stoff til denne oppgaven via forelesninger, har jeg også hatt god hjelp via disse linkene:

Websuksess.no -Målinger og analyse for salg på nett: http://www.websuksess.no/malinger-og-analyse-for-salg-pa-nett/

Hva er ROI: http://creatur.no/faq/hva-er-roi/

Stammen.no – Steg 1 – Få mer besøk til nettsiden din: http://stammen.no/bok/webmarketingmatrix-steg-1-fa-mer-bes%C3%B8k-til-nettsiden-din

Stammen.no – Steg 2 – Få flere kunder: http://stammen.no/bok/webmarketingmatrix-steg-2-fa-flere-kunder

Stammen.no –Merkevarebygging: http://stammen.no/annonsering/merkevarebygging

www.uie.com – Branding and Usability: https://www.uie.com/articles/branding_usability/

Stammen.no – Action – Få ting gjort: http://stammen.no/effektivitet/action-fa-ting-gjort

Getelastic.com – How Branding Influences Purchase Decisions: http://www.getelastic.com/how-branding-influences-purchase-decisions-infographic/

 

Nettverkseffekter vs Facebook

Hva er nettverkseffekter? (skrevet sept. 2015)

En av de første a-ha opplevelsene jeg fikk da jeg startet å lese boken til Arne Krokan, «Den digitale økonomien», var hvor få ledd man måtte igjennom for å nå hele verdens befolkning. Hvis man startet å kontakte 2 personer som igjen kontaktet 2 personer, som igjen kontaktet 2 personer (viral vekst), skulle det kun 33 ledd til. Utrolig, jeg hadde trodd det var mange flere. Når deltagere i et nettverk, i tillegg kan kontakte hverandre på tvers, er det innlysende at antall forbindelser i et nettverk vokser fortere enn antall deltagere. (Metcalfs lov).

Nettverkseffekter oppstår, når mange i en gruppe får muligheten til å interagere med hverandre. I modellen over, hentet fra Wikipedia om nettverkseffekter, illustreres det at to telefoner bare kan lage en kobling, fem kan lage 10, og tolv kan lage hele 66 koblinger mellom medlemmene. Jo flere medlemmer det er i en gruppe, jo større blir verdien av å være medlem. Det er også lettere å treffe likesinnede i et større nettverk. Nettverkseffekter skaper altså eksternaliteter, dvs. at når mange deltar i en gruppe, så skaper det fordeler for andre brukere. Ofte er deler av et nettsamfunn basert på dugnadsånd, eksempler på dette er bla. Wikipedia, Finn, og Facebook, der brukerne selv legger inn informasjon til glede for andre brukere.

Andre aktører som baserer forretningsmodellene sine på nettverkseffekter, og dugnadsånd, er for eksempel Airbnb og Tripadvisor der brukere for eksempel kan legge inn anmeldelser. Amazon oppfordrer kunder til å legge inn anbefalinger, og samarbeidspartnere kan annonsere sine tjenester, eller lage egne webshops der de selger produkter fra Amazon. Resultatet er at de har bygget opp et enormt nettverk. I tillegg benytter de «cluster analyser» der kjøpshistorikk registreres, og dermed kan de anbefale produkter til kundene. Google sin strategi er også bygget på å utnytte nettverkseffektene. De tilbyr mange gratistjenester og utnytter sitt eget Google nettverk, og med verdens mest brukte søkemotortjeneste, har de en unik mulighet til å tilby annonsetjenesten Google Adword. Annonsørene oppnår målrettet markedsføring, fordi de treffer søkere etter aktuelle produkter og tjenester de annonserer for.

I en artikkel fra NTNU sies det at «Digitale tjenester kan skape nettverkseffekter dersom tjenestene designes på den rette måten. Det vil si at det må legges opp til kommunikasjonsmodeller som gjør det mulig å overføre transaksjonsdata og informasjon flere veier i nettverket.» Digitale tjenester som baserer seg på åpne plattformer, oppnår oftest positive nettverkseffekter og avkastning (increasing returns). Dette skjer ikke bare fordi flere kjøper digitale tjenester eller betaler for å annonsere i nettverket, men også fordi grensekostnadene er lave. Ekstrakostnadene ved å tilby digitale tjenester til flere kunder er nærmest lik null. Det vil selvfølgelig påløpe økte kostnader for å betale for veksten i nettverket (som for eksempel økt serverkapasitet), men som regel øker avkastningen så mye at det lønner seg.

Når et nettverk har fått en viss mengde medlemmer vil det oppnå selvforsterkende etterspørsel. Ofte påvirker eksisterende medlemmer andre til å melde seg inn i nettverket. Nettsamfunn med mange medlemmer vil også få en økt verdi for annonsører, og ergo økt inntjening. Mange ønsker å legge igjen annonsekroner hos de nettsamfunnene der de treffer flest innenfor målgruppen.

Negative konsekvenser som følge av nettverkseffekten har jeg ikke sett at mange nevner. Men det er blitt poengtert at de som knytter seg til mindre nettsamfunn kan gå glipp av informasjon de ville fått om de var en del av et større nettverk. I tillegg kan det nærmest oppstå monopol i de nettverkene som er først ute og som oppnår svært mange medlemmer. Det skal antagelig mye til for at brukere av Facebook flytter til andre nettsamfunn når de har så mange brukere. Konkurrerende nye digitale tjenester som er avhengig av å få i gang nettverkseffekten, vil få en tøff start med å selge inn tjenesten. Når få er med i nettverket er verdien for kundene veldig lav i startfasen, og de må være kreative og bruke lav pris, eller andre gode tilbud for å få med nye brukere. Når nettverkseffekten nærmest fører til monopol, kan forbrukerne få færre valgmuligheter og et dårligere tilbud.

Nettverkseffekter vs Facebook

Da Facebook ble lansert i 2004 brukte de 10 uker på å nå 10 millioner brukere. I 2006-2007 hadde Facebook i Norge ca. 3000 medlemmer, 10 måneder senere var det over en million brukere. I dag er Facebook verdens største sosiale nettverk med over 1,4 milliarder brukere, og hele 936 millioner daglige brukere. Jeg leste på e24.no at det var flere Facebook brukere enn kinesere i Kina, og at ca. halvparten av verdens befolkning som har en PC har en Facebook konto. Man blir imponert av slike tall!

Når jeg i flere artikler på nett og i Arne Krokan sin blogg om «Facebook hvor går de?», leser at Facebook bygger en serverhall på 28 000 m2 (Luleå i Sverige), som vil inneholde servere for SEK 3,2 milliarder, så trekker jeg den slutningen at nettverkseffektene har hatt enorm betydning for Facebooks suksess.

Hvordan kunne Facebook spre seg og utvikle seg så fort? Det er nok mange grunner til det, blant annet valgte Facebook en forretningsmodell bygget på åpenhet og dugnadsånd. Og som nevnt over, er en av suksessfaktorene for å oppnå gode nettverkseffekter nettopp en slik plattform. For brukerne er Facebook gratis, og de tjener penger på 3. parts annonsering. Det ble lagt opp til at alle skulle registrere seg med riktig navn og bilde, dermed ble det lett å finne familie og venner. Ifølge Ida Aalen og hennes ferske bok om sosiale medier, vil en gruppe vokse enda raskere om den når en «kritisk masse». Når alle tror at alle er der, så vil jo alle være med. Nettverkseffektene har dermed bidratt til at Facebook har oppnådd selvforsterkende vekst.

Facebook har vært innovative. De har, videreutviklet og kjøpt opp tjenester som har bidratt til bedre funksjonalitet, for eksempel Instagram og Whatsapp. Det florerer med spesielle grupper man kan følge, og mange nyter godt av denne nettverkseffekten som gjør det mulig å finne mennesker med like interesser. Man kan lage egne vennegrupper, invitere til arrangementer, chatte, dele bilder og video mm. Og siden 3. part kan legge ut informasjon, kan man følge med på hva som skjer av arrangementer, se værmeldinger, spille, svare på quizer, følge med på blogger osv. Alle disse tjenestene gjør Facebook til en unik plattform der interaksjon med familie, venner, grupper, foreninger og lag er gjort veldig enkelt. «Likes» knappen bidrar også til at alle innlegg som likes og deles også dukker opp hos venners venner. Noe som også øker antall forbindelser i nettverket.

Siden Facebook vokste så raskt og fikk så enormt mange brukere, er det lett å forstå at alle «ville ha en del av kaka». Facebook kan i mange tilfeller være det perfekte sted å drive markedsføring mot både business to consumer (B2C), og business to business (B2B) markedet. Ikke nok med at man lager en profil, vi legger også frivillig ut interesser slik at Facebook kan selge målrettet reklame. Om noen registrerer at de liker sport, og får en annonse fra for eksempel Intersport, vil de sannsynligvis ikke føle annonsen som særlig påtrengende. Ergo blir det nærmest en vinn-vinn situasjon. Medlemmene mottar informasjon som de er interessert i, selskapene treffer sin målgruppe, og Facebook tjener penger og kan videreutvikle konseptet og fortsette å tilby gratistjenester.

Noe negativt om nettverkseffektene og Facebook finnes selvfølgelig også. En sak som Ida Aalen nevner i sin bok er at vi som oftest ender opp med for mange «venner». Vennelisten inneholder alt fra familie, venner, jobbkollegaer, sjefen til barnebarn. Derfor føler vi at vi må begrense oss i hva vi «poster» fordi alt ikke egner seg for alle, og spesielt ikke for barn. Dermed kan interessen for den «vanlige» Facebook siden synke, og vi lager egne grupper for å kunne kommunisere på en uformell måte med de vi kjenner best. Og noen, kanskje mest de yngre, går over til å benytte andre sosiale media som for eksempel Instagram og Snapchat.

En kollega av meg, som for øvrig også har lest «Den digitale økonomien», hadde flere interessante synspunkter rundt temaet. Han hevdet at nettverkseffekten kan få motsatt effekt av hva man ønsker, med andre ord kan verdien av å være medlem i et stor nettverk synke fordi det er så mange som ønsker din oppmerksomhet. Til å begynne med er det positivt. Man bruker Facebook fordi det er hyggelig å ha kontakt med famille, venner og en og annen gruppe. Så vokser massen av brukere og da kan plattformen bli snudd om til å bli en «pengemaskin» som alle vil ha en bit av. Sakte men sikkert blir tjenesten fylt opp av reklame og «mas» som gjør Facebook til en negativ plattform som brukerne kan miste interessen for. Videre nevnte han at mange meldinger blir gjentatt alt for ofte fordi venners venner deler samme innlegg, og at dette fort kan bli litt kjedelig. Det er også irriterende at forskjellige spill-leverandører sender deg forespørsler om at en venn har invitert deg til å spille, noe vi vet at ikke er tilfelle. Selv har jeg ofte sett iltre meldinger på Facebook om at det sendes ut alt for mange annonser. Med andre ord kan annonsering, selv om den er målrettet, også slå feil ut.

Hvor vidt disse negative effektene kan føre til negativ utvikling for Facebook på sikt er usikkert, men når noen nevner det tror jeg mange andre mener det samme. Dermed kan det tenkes at Facebook bør passe på at det blir en god balansegang mellom kommersielle og private brukere.

Mens flyktningekatastrofen i Europa sakte begynte å gå opp for oss, hørte jeg på NRK Radio, «Siri & Co», om Facebook gruppen «Refugees welcome to Norway», som driver med innsamling til flyktninger. De opprettet en Facebook gruppe i sommer, og hadde over 60.000 medlemmer da jeg hørte om dem i begynnelsen av september. I skrivende stund har, gruppen vokst til imponerende 87 612 medlemmer. Ved et raskt søk på Facebook finner jeg ganske mange «Refugees welcome to» grupper både her i Norge og i utlandet. Dette er et strålende eksempel på når Facebook og nettverkseffekter fungerer som best. For noen uker siden delte jeg en underskriftskampanje som Amnesty International hadde lagt ut. I Norge hadde over 68.000 signert oppropet. Igjen så jeg effekten av store nettverk. Før gikk man fra dør til dør for å samle underskrifter. Det tok lang tid, og etter iherdig jobbing hadde man ikke fått i nærheten av det antallet underskrifter som er mulig å oppnå via Facebook. I nevnte intervju på radioen var kommentaren helt klar fra en av initiativtakerne, «Det er på Facebook det skjer».

Mens jeg har jobbet med denne oppgaven har jeg forstått hvor effektive nettverkseffektene kan være om tjenestene er bygget opp på riktig måte. Man kan kanskje sammenligne det med spredningen av et ekstremt smittsomt virus, eller den berømmelige «ilden i det tørre gresset». At Facebook har enormt mange brukere, og har vært en stor suksess, er ingen hemmelighet. Men via denne oppgaven har jeg fått bedre forståelse for hvorfor. Forbindelsene mellom Facebooks private og kommersielle websider, blogger, digitale nyhetsmedia, foreninger og lag og venners venner er utallige. Det dannes forbindelser på «kryss og tvers», fra og til egne og andres websider samt Facebooksider. Både privatpersoner og firmaer eksponeres jevnlig for Facebook logoen, de hører og leser om Facebook, og ofte stilles de ovenfor spørsmålet om oppretting av en Facebookkonto. Da kan man anta at selv den mest ihuga motstanderen til slutt kapitulerer, og ser nytten av å være med i verdens største nettsamfunn.

Informasjonen i denne artikkelen har jeg bl.a. funnet i de nevnte bøkene til Arne Krokan og Ida Aalen, samt i lenkene under:

Arne Krokan – Nettverkseffekter og increasing returns hva skjer a?: https://arnek.wordpress.com/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/ Konsekvenser av nettverksefekter: http://adagio2.bloggnorge.com/tag/nettverkseffekter/ NTNU Nettverkseffekter og increasing returns: https://canvas.bibsys.no/courses/3/pages/nettverkseffekter-og-increasing-returns Facebook har flere «innbyggere» enn verdens mest menneskerike land: http://e24.no/digital/facebook/facebook-har-flere-innbyggere-enn-verdens-mest-menneskerike-land/23383722

Arne krokan: Facebook – hvor går de?: https://arnek.wordpress.com/2015/03/25/facebook-hvor-gar-de/ Derfor er Facebook suveren: http://e24.no/kommentarer/derfor-er-facebook-suveren/23384230 Facebook med en milliard brukere på en dag: http://www.aftenbladet.no/digital/Facebook-med-en-milliard-brukere-590566_1.snd Marte Lunde fra Refugees Welcome to Norway er på besøk: https://radio.nrk.no/serie/siri-og-co/MUHR34002015/04-09-2015#t=1h29m29s

Hva skjer med AdWords og mediebransjen?

Adwords er levert av Google og er en av de mest effektive digitale annonseverktøyene vi har i dag, i en artikkel fra finanssans.no står det at Google omsatte for 66 milliarder dollar og at 96% av inntektene kommer fra annonsering. Ved å benytte AdWords får man tilgang til Googles enorme nettverk, noe som gjør AdWords til den aller største og sannsynligvis mest effektive digitale annonsekanalen i verden. Google sjefen i Norge, Jan Grønbech, sier i en artikkel fra 2013 at «AdWords og YouTube har snudd opp ned på all markedsføring ved å gi annonsørene full transparens og umiddelbar informasjon om konvertering.» (Se lenker nederst).

Hvordan fungerer AdWords?
AdWords gir mulighet til å rette annonsen direkte mot målgruppen man ønsker å nå. Målgruppen kan defineres til en person innenfor et geografisk område eller Worldwide, og søkere i hele, eller deler av Google sitt nettverk. Man kan også velge å nå PCer, mobile enheter eller begge deler. Når annonsene opprettes legger man inn ord man tror kunden vil søke etter. Når de samme ordene benyttes vil annonsen dukke opp over, eller til høyre på søkesiden. Dermed får kunden informasjon om akkurat det han søker etter i det han søker. Annonsen vil oppfattes som positiv informasjon for kunden og en god mulighet til økt salg for annonsøren.

Det høres veldig enkelt ut, men undersøkelser viser at de som søker etter produkter og tjenester, som oftest kun leser de øverste annonsene og lenkene. Annonsøren må derfor gjøre noen grep for å komme høyt opp på siden. AdWords organiserer rangeringen etter en kombinasjon av hvor mye annonsøren byr pr. klikk, hvor godt annonsen er utformet, og hvor god selve landingssiden er. I tillegg er det viktig med god søkeordoptimalisering. Jo bedre kvalitet disse kriteriene har, jo lenger opp på siden kommer annonsen. Ifølge Wishpond, er gjennomsnittsklikk på en annonse høyt oppe på siden, mer enn 7%.  Dette er en såkalt PPC-annonsering «Pay Per Click», som betyr at annonsøren kun betaler for faktiske klikk på annonsen, og aldri mer enn det han har lagt inn som maksbud. Man kan også legge inn maksimumpris pr. dag, da vil annonsen bli vist inntil maksimumsprisen er nådd, og forsvinne frem til neste dag. På denne måten får man full kontroll over utgiftene.

Det finnes forskjellige typer annonser, rene tekstannonser, bildeannonser og for eksempel ringeannonser der telefonnr. står fremhevet. På mobile enheter kan man dermed ringe direkte ved å klikke på telefonnr. AdWords gir raske resultater i sanntid, oversikt over hvilke søkeord som benyttes, hvor mange konverteringer er oppnådd (f.eks. kjøp, innringing, eller fylle ut et skjema), og hvor mye man betaler for hvert klikk. Om annonsen ikke fører til ønsket konvertering kan søkeord og annonsen justeres for å oppnå bedre effekt. Ved å laste ned AdWords appen kan man også administrere, og følge med på annonsekampanjene på mobil. Videoen under forklarer godt hvordan AdWords fungerer.

Apropos mobil, jeg har notert meg at flere artikler nevner at nærmere 80% søk gjøres via mobile enheter. Google har dermed annonsert at de vil belønne mobilvennlige sider. Av denne grunn vil mobilvennlige nettsider få høyre rangering og annonsen vil komme høyere opp på siden, enn en tilsvarende annonse fra en ikke mobilvennlig webside. Ifølge AdWords Norwegian har 65% av befolkningen smarttelefoner, og 1 av 3 handler via mobil. Man har ikke råd til å ikke være synlig på mobil. Gode mobilvennlige sider og en god mobilstrategi er derfor viktig.

Ved å koble AdWords opp mot Google Analytics får man flere statistikkmuligheter som for eksempel; hvor mange som er innom nettbutikken, hvor mange har begynt å handle men forlater handlekurven, hvor gamle er de, hvor kommer de fra, hvilken dag og når på døgnet er de innom, med mer. Hvem som helst kan registrere både en AdWords- og Google Analytics konto, og det er enkelt å komme i gang.

I følge AdWords Norewegian Hangout OnAir: Remarketing video, forlater 96% en webside, 70% forlater handlekurven, og 49% besøker 2-4 nettsider før et kjøp. En bedrift som har gjort alt riktig i en AdWords annonse, kan derfor allikevel miste kunden. Da kan det være lurt å ha opprettet en remarketing kampanje i AdWords systemet. Denne annonseringsformen er designet for å få kunden tilbake til din side, for å gjennomføre en konvertering. Når noen har søkt etter for eksempel hoteller i Budapest, og har besøkt hotellsider, vil tilbud om akkurat det samme vises på andre sider vedkommende besøker. Remarketing er en genial måte å påvirke kunden på, siden vi vet at kunder søker på nett, og gjør undersøkelser før de handler.

Hvem annonserer?
AdWords benyttes av alle som ønsker å annonsere på nett, og primært av de som selger varer og tjenester enten det er i fra egne lokaler, eller via nettbutikk. En restaurant kan for eksempel annonsere mot kunder i sitt nærområde ved å lage en ringeannonse der det kan stå; «Vi er best på Italiensk mat og har super service. Bestill bord via tlf: xx» Da jeg for en stund siden skulle bestille parkering på Oslo Lufthavn ble jeg veldig fornøyd når jeg kunne trykke på telefonnummeret uten å måtte lete etter kontaktinfo på en ny nettside, skrive opp telefonnr, eller gjøre andre aktiviteter før jeg kunne ringe. Jeg tror imidlertid at de som har nettbutikker har mest behov for denne typen annonsering. De kan overvåke aktiviteter på sine websider, og bruke remarketing kampanjer for å gjenvinne kunder som har forlatt siden eller handlekurven. Nettbutikker har ingen lokaler som pyntes til jul, eller 17. mai, kundene vil ikke bli påvirket av god produktplassering eller av en hyggelig kundespesialist som tilbyr hjelp når du står der rådvill. Dermed er de mer avhengig av nettbasert annonsering, for å kunne formidle gode tilbud til nye og gamle kunder. Prisen pr. klikk er vanligvis veldig lav. Dermed vil mange mindre bedrifter, med lave reklamebudsjetter, foretrekke AdWords fremfor andre og dyrere digitale annonsetjenester.

Ved å søke på forskjellige søkeord som hårklipp, pizza, stasjonsvogn, joggesko, klokker, briller med mer, så jeg at både kjente og ukjente, store og små, norske og internasjonale bedrifter benytter AdWords. Firmaer representerer mange forskjellige bransjer. Nettsteder som dukket opp var nikita.no, matstart.no, volkswagen.no, sportamore.no, gsport.no, zalando.no, klokkegiganten.no, og synsam.no, extraoptical.com for å nevne noen. Men her, som med andre digitale tjenester i Norge, virker det som om markedet er litt tregt til å ta i bruk Adwords. Ovennevnte Google sjef, uttalte i artikkelen fra 2013, at Danmark var mye lenger fremme når det gjald bruk av AdWords enn Norge, og det til tross for at Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden.

Hva skjer i mediebransjen?
Ved å søke på AdWords, dukker det selvfølgelig opp en rekke medie- og webbedrifter som tilbyr hjelp til å benytte tjenesten. Dette fører meg inn i tankerekkene om hva de mulige konsekvensene av slik annonsering kan være for mediebransjen. Når jeg første gang ble presentert for AdWords, tenkte jeg noe i retning av: «wow, for et målrettet og fantastisk verktøy, her får man full kontroll og kan justere budskapet fortløpende til det fungerer. Dette må jo være en gullgruve. Nå er det bare å slutte med all annen form for annonsering!»

Men ved nærmere ettertanke har jeg fundert litt på om Google faktisk får en form for annonsemonopol når det gjelder søkemotorannonsering, og om det er bra på sikt? Kan det hende, at Google ved å ha så mange annonsører, «graver sin egen grav»? Annonsørene er helt avhengig av å få annonsen blant de øverste for å bli sett. Og det er ikke plass til alle. Med tanke på at de fleste som søker kun legger merke til de 2-3 første annonsene, lurer jeg på om annonsørene allikevel vil være avhengig av å ha en god digital annonsemix, dvs. at man både annonserer via for eksempel bing.no, vg.no og AdWords for å kjempe om oppmerksomheten. Dermed tror jeg at det er mange annonsører som har behov for råd og veiledning, og vil kjøpe tjenester av reklame- og mediebransjen også i fremtiden.

Det er stor sannsynlighet for at en stor andel av annonsene flyttes fra tradisjonelle blader, bransjetidsskrifter og aviser, over til AdWords annonsering og til websider som for eksempel vg.no. Det er derfor ingen tvil om at mediebransjen må endre sine forretningsmodeller for å overleve. I flere artikler ser jeg at det uttrykkes bekymring fordi mediebransjen henger etter når det gjelder digitale strategier. Men når det er sagt, fikk jeg som nevnt opp mange firmaer som tilbyr sine tjenester, jeg konkluderer derfor med at det finnes en god del reklame- og mediebyråer som «følger med i timen» allerede.

Etter å ha studert AdWords en stund opplever jeg at det er ganske ressurskrevende å sette seg inn i bruken, og oppfølgingen av AdWords kampanjer. Jeg ville med stor sannsynlighet søkt råd hos kompetente aktører i mediebransjen før jeg tok systemet i bruk.

I løpet av tiden jeg har jobbet med denne oppgaven, har jeg fått anledning til å spørre Kenneth C. Koppervik, daglig leder for webist.no, om hva han mente om dette temaet. Og han deler mange av erfaringene skissert over, under gjengir jeg noen:

– «En naturlig konsekvens for «eldre» mediebyråer og reklamebyråer, vil være at de går glipp av kunder som får opp øynene for «nye medier».

– «Jeg har mange kunder som bruker AdWords, og jeg kan ikke si at mer enn noen få av dem har kompetanse nok til å kjøre disse kampanjene selv. De få som har litt kompetanse, merker at de ikke har tid. Dermed er det fort en tjeneste som bør kjøpes, og det er det naturligvis flere og flere byråer som ser – og velger å tilby.»

– «Det skal også sies at Google er «på nåde» hos andre aktører med tanke på å få vist sine display- og retargeting annonser. Aktørene må plassere Google sitt visningssystem på sine nettsider for at det man betaler for i AdWords skal dukke opp. F.eks, VG har ikke annonser fra Google, men de bruker f.eks. YouTube klipp i sakene sine – og via dem kan man nå VG-brukere med annonser fra AdWords. I sum har Google en enormt stor flate, men de har kun tilgang på de plassene de er tilknyttet via sine annonsenettverk.»

– «Det man ser er også at de store aktørene i mediebransjen stadig blir flinkere til å finne gode løsninger for å nyttiggjøre seg av tjenestene til f.eks. Google, de vil gjennom det ofte kunne tilby et bedre produkt til sine kunder – da det vil engasjere bedre mot sluttbrukere.»

– «Den viktigste drivkraften og forskjellen, er at man i dag har så mye data til grunn for å kunne måle avkastningen. Og selvfølgelig er det mer interessant for en annonsør å bruke penger på noe de dokumenterbart tjener penger på, fremfor å leve i uvisshet.»

I en artikkel skrevet av Hans Petter Nygård-Hansen, er han helt klar på at det er Google og Facebook som får hans reklamepenger. Han, og andre, skisserer en bransje med sen reaksjonsevne, til tross av at Norge tilhører et av landene i verden som er mest digitalisert. Ut ifra artiklene, forstår man at mediebransjen må skynde seg, om de skal konkurrere mot Google sine tjenester. For i motsetning til vanlig annonsering er AdWords målrettet, billig og gir resultater i sann tid. Jeg slutter meg nok til Hans Petter Nygard-Hansen sin uttalelse angående mediebransjen, «noen vil dø og mange vil blø i 2015».

Lenker:
Finanssans.no:
http://www.finanssans.no/slik-tjener-google-penger/
Klar tale fra Google-sjefen Jan Grønbech:
http://hanspetter.info/2013/10/klar-tale-fra-google-sjefen-jan-gronbech/
Google AdWords: oversikt for annonsører:
https://support.google.com/adwords/answer/1704410?hl=no
WishpondTechnologiesLtd/21-random-stats-and-facts-about-google-ad-words:
http://www.slideshare.net/WishpondTechnologiesLtd/21-random-stats-and-facts-about-google-ad-words
Norweigan Hangout On Air: Video Remarketing
https://www.youtube.com/watch?v=z78a7y7m2io
hanspetter.info: Fra 21. april vil Google belønne mobiltilpassede nettsider, og straffe de som ikke er det: http://hanspetter.info/2015/03/google-straffer-nettsider-som-ikke-er-mobiltilpasset/
hanspetter.info: Facebook og google får mine reklampepenger:
http://hanspetter.info/2014/08/facebook-og-google-far-mine-reklamepenger/
hanspetter.info: Noen vil dø og mange vil blø i 2015:
http://hanspetter.info/2014/12/noen-vil-do-og-mange-vil-blo-i-2015/

Digitale forskjeller; bruk, forståelse og holdninger

Professor ved NTNU, Arne Krokan, og andre, har skrevet en del om dette temaet. Krokan bruker begrepene «digitalt innfødte» og «digitale immigranter». (Se lenker nederst). De digitalt innfødte (heretter kalt de unge) er født etter 1980, de er oppvokst med digital teknologi og dermed er det digitale samfunnet en naturlig del av tilværelsen for dem. De har god kunnskap, høy interesse for teknologien og bruker sjelden bruksanvisninger. De er på nett hele tiden og har en intuitiv forståelse for å benytte sosiale medier, internett, diskusjonsforum, laste ned musikk, apper, ta bilder, skrive blogger, spille spill mm. De multitasker enkelt, det vil si at de hører gjerne på musikk, chatter med venner og skriver på PC’n samtidig. De benytter smarttelefoner, PC’er, netbrett, smart TV’er, og Internett med den største selvfølge. De digitale immigranter (heretter kalt de voksne) har vokst seg inn i den digitale verdenen. Det vil si at de ikke har den intuitive forståelsen, og har måttet bruke mye tid på å forstå den digitale teknologien, produktene og tjenestene. Dette gjør at de ofte kun tilegner seg kompetanse på de områdene de er spesielt interessert i, jobber med, eller blir tvunget inn i, som for eksempel å benytte seg av nettbank. Ofte tar de i bruk sosiale medier, hovedsaklig Facebook, fordi de opplever at det er greit å kunne kommunisere med barn og barnebarn på denne måten. Mange ser ikke poenget med alle appene, sosiale medier og digitale produkter. De foretrekker å lese papiraviser og bøker, og bruker fortsatt den gamle vekkerklokka eller radioen. De klarer seg utmerket uten teknologien eller synes det er vanskelig å sette seg inn i de nye mulighetene. Imidlertid er det store forskjeller innad i denne gruppen, avhengig av hvor gammel man er og hva man jobber med. Jeg har snakket med mange angående temaet, og ikke uventet har jeg fått svar som stemmer godt over ens med definisjonene over. Hva mener de unge? De unge sier at de har hatt tilgang til å lære seg teknologien i ung alder når hjernen var mest åpen for å lære, og at de derfor har god forståelse for den digitale teknologien. De sier de ikke er redde for å prøve nye spill, programmer, mobil apper eller tjenester. Når jeg spør om hvordan de bruker de digitale plattformene er det forskjeller innad i gruppen. Selv har jeg to sønner, født i hhv. 1992 og 1997. Den eldste kaller seg en «gamer» og han benytter seg i hovedsak av spille- og streametjenester via PC. Han har en Facebook konto, mest for syns skyld. Han bruker apper for å se film og laste ned musikk, og praktiske apper som for eksempel gjør det mulig å kjøpe billett på NSB. Min yngste sønn benytter i større grad sosiale medier som Instagram, Snapchat og Facebook. Han benytter seg en del av spill apper, og laster selvfølgelig ned musikk via Spotify, leser nyheter på bl.a. vg.no, og surfer litt rundt på YouTube mm. Som mange ungdommer med han, sitter han ofte på rommet om kveldene med headsett på hodet, spiller og snakker med venner via PC og/eller Play Station. Jeg spurte hva han ville føle om han våknet opp og ikke hadde digitale verktøy. Ikke uventet svarte han «det blir kjedelig det, da får jeg jo ikke informasjon og jeg kan ikke snakke med folk. Da blir det jo som når jeg var liten og jeg måtte gå å banke på døra til folk». Jeg var for så vidt glad for at han kom på sistnevnte. Når det gjelder jenter som hører til denne gruppen, har jeg fått inntrykk av at de benytter smarttelefon oftere enn PC. De spiller ikke så mye som gutta, men de er aktive på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat og noen av dem Twitterer litt. De benytter seg av musikktjenester som Spotify, og det er oftest jenter som blogger. I tillegg har jeg fått inntrykk av at jenter i større grad driver med «teletukling» det vil si venninner som sitter med nesa i mobilen når de skal være sosiale. Min niese på snart 30 sier hun i protest har meldt seg ut av Facebook og at hun alltid setter mobilen på lydløs og legger den i vesken når hun møter venner, fordi hun mener at sosiale medier stjeler alt for mye av vår oppmerksomhet. Og hva sier de voksne? Det er også store forskjeller innad i voksengruppen, flere sier de nettopp har skaffet seg en smarttelefon og har akkurat opprettet en Facebook konto. De har lært seg å google (eller gurgle som en venninne sa), men har aldri lest en blogg, fordi de vet ikke helt hva det er og hvordan de finner dem. De syntes det var en stor barriere å forsere første gang de kjøpte en flybillett på norwegian.no, og enda verre var det å oppgi kortnummeret sitt på nett. Min samboer har en smarttelefon som han stort sett bruker som telefon og fotoapparat, han er engstelig for å slå på dataroaming og WiFi fordi han er usikker på om det koster penger. Apper ser han stort sett ikke vitsen med. Samtidig er han flink til å navigere og søke på Internett, via sin iPad som han har blitt veldig glad i. All musikken han har samlet på siden 80-tallet har han digitalisert, og lastet ned på sin PC. Andre jeg har snakket med, jobber i stillinger som gjør at de må forholde seg til digital teknologi hver eneste dag, dette gjelder også meg selv. Vi har smartelefoner, PC’er og nettbrett og bruker internett for å finne informasjon. Vi deler dokumenter med kollegaer i «skyer», vi er med i diskusjonsforum, chatter og gjennomfører nett- eller videomøter. De fleste av oss laster ned apper, handler på nett, tar bilder og bruker sosiale medier som Facebook, Twitter og LinkedIn både profesjonelt og privat, og mange av oss benytter oss av musikktjenester. Vår gruppe har nok brukt mer ressurser på å lære den digitale teknologien, men jeg tør påstå at mange av immigrantene nærmer seg de eldste i gruppen digitalt innfødte. Holdninger, helse, og moral Mange uttrykker bekymring for det fysiske og psykiske helseaspektet rundt den digitale utviklingen. De mener at ungdommene i dag sitter alt for mye inne på rommet sitt og at barna snart ikke er å se ute etter kl. 16. De synes det er trist å se at ungdommene ikke er sammen med hverandre sånn som de selv var når de var unge. I tillegg hersker det bekymring knyttet til at mange av de yngre voksne bruker mer tid på sosiale medier, enn sammen med barna sine. Noen er redd for at den oppvoksende generasjonen vil få dårligere motorikk og helse, og at de kan bli sosialt «avstumpet» siden de ikke lærer godt nok å tolke blikk- og kroppsspråk. En annen ting som har blitt nevnt er at konsentrasjonsevnen til de unge er svekket fordi de hele tiden skal holde tritt med all informasjon som kommer via sosiale medier, nettsteder osv. De blir vant til å forholde seg til korte innlegg og «scanne» informasjon, denne utviklingen kan i verste fall gå ut over skolearbeid. Mobbing er også et tema som stadig blir nevnt siden sperrene for å skrive negative meldinger på nett er lavere når man ikke står ansikt til ansikt med noen. To arbeidskollegaer som jeg snakket med var fortvilet i forhold til «Likes hysteriet» som de kalte det. De hadde begge jenter tidlig i tenårene som ofte var lei seg fordi de ikke fikk nok «Likes». Foreldrene anså dette fenomenet som en bekymringsfull utvikling blant de yngste. Det blir også påpekt at mange unge er relativt ukritiske til hva de legger ut av bilder, og at de moralsk sett ikke har så mange sperrer når det gjelder kopiering og ulovlig nedlasting fra internet. Fakta Jeg har hatt mange interessante samtaler om denne oppgaven og jeg tror jeg har fått frem mye av det folk flest oppfatter som de største forskjellene mellom unge og voksne, både når det gjelder bruksområder, holdninger og forståelsen av digital teknologi og tjenester. For å underbygge dette ytterligere har jeg dykket litt ned i statistikker og artikler jeg har funnet på nett og fremhevet noe. Statistikker viser at de unge bruker mest tid på digitale medier generelt, de er også mer interessert i, og har høyere kunnskap om bruk av digitalt utstyr som mobil, data, TV, radio osv. PC benyttes fremdeles mest, tett etterfulgt av smarttelefoner. Det er de voksne som pr. i dag bruker mest nettbrett. De yngste unge laster ned og bruker mest apper, men stadig flere voksne ser også nytten av disse. TNS gallup sine medietrender sier at vi bruker gjennomsnittlig 63 minutter på nettsteder daglig. De unge fra 12-19 bruker i snitt 40 minutter og de i aldersgruppen 30-39 år bruker i snitt 75 minutter. Når det gjelder sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter benyttes de fleste av dem mest av de unge. Facebook brukes helt klart mest av begge gruppene, men de voksne og de unge benytter Facebook på forskjellige måter. De unge danner egne grupper der de deler status med venner, og den «vanlige» Facebook siden brukes mest for å oppdatere seg på informasjon fra for eksempel idrettslag. De voksne benytter Facebook for personlige oppdateringer. LinkedIn benyttes mest av de voksne, noe som er naturlig da dette ofte defineres som arbeidslivets svar på Facebook. For levende bilder/video via internett er det også de unge mellom 15-29 år som bruker dette mest, tett etterfulgt av 30-44 åringene. YouTube og Spotify: Det er ikke enkelt å finne detaljert statistikk ned på alder for disse tjenestene, men begge har enormt mange brukere og jeg tillater meg å tro at det også her er de unge som er de mest frekvente brukerne. Gutter spiller klart mest, men en undersøkelse blant 20.000 spillere viste at kun 30% hører til såkalte «hardcore-spillere», 34% av dem er i aldersgruppen 15-25 år. Det er interessant at de mest aktive spillerne er over 26 år, og beskjedne en av tre «hardcore-spillere» er jenter. Når det gjelder netthandel handler de unge i alderen 18-29 år oftest. De voksne handler litt sjeldnere, men for høyere summer. De unge bruker ofte butikkene som «showroom», og handler varen billigere på nett i etterkant. Veksten for e-bøker har ikke vært stor, i 2013 var det bare ca. 2 % av Norges befolkning som sa de hadde lest i en e-bok i løpet av dagen. Jeg kom over en statistikk fra Kristiansund bibliotek, som melder at de typiske e-bok leserne er kvinner i 50 års alderen. Ergo er det klart at det er få unge brukere av denne tjenesten. Jeg ønsket å finne statistikk for blogging, hvilket var vanskelig, men ut ifra hva jeg har sett på blogglisten.no, er det flest unge jenter som blogger. Når de voksne blogger er det ofte fordi de er politikere, kjendiser eller at de blogger i jobbsammenheng. Gjennom denne analysen har jeg lært, ikke uventet, at det er forskjeller mellom de unge og de voksne både når det gjelder bruken og forståelsen av den digitale teknologien. Men jeg har også blitt oppmerksom på at det er store forskjeller innad i gruppene. Særlig hos de voksne, der spennet går fra veldig oppdatert til nesten ikke interessert i det hele tatt. I tillegg er jeg blitt veldig bevist på mange av bekymringene som i dag finnes rundt helse og oppvekst knyttet til vår bruk av digital teknologi. Bekymringer som er veldig forskjellig fra da min generasjonen vokste opp.

Lenker:
Gamliser, digitale immigranter og innfødte: https://arnek.wordpress.com/2009/06/06/gamliser-digitale-immigranter-og-innfdte/
Oppvekst i det digitale nettsamfunnet: https://arnek.wordpress.com/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/
Dette blir trendene på sosiale medier i 2015, tror disse tenåringene: https://nrkbeta.no/2015/01/05/dette-blir-trendene-pa-sosiale-medier-i-2015-tror-disse-tenaringene/
Medietrender: Hva med de unge av Knut-Arne Futsæter 2014: http://www.tns-gallup.no/tns-innsikt/medietrender-hva-med-de-unge?pid=TNS-Report-ReportFile
Profiler og bruksfrekvens – Ipsos MMIs tracker om sosiale medier: http://ipsos-mmi.no/some-tracker
Statistikk sosiale medier 2014: https://metronet.no/statistikk-sosiale-medier-2014/ Hvem spiller mest: http://spillfeber.no/playstation/feature/856/hvem-spiller-mest/
Virkes e-Handelsbarometer 1. kvartal 2014: http://www.tns-gallup.no/document-file2607?pid=Native-ContentFile-File&attach=1
Hvem leser hva og hvor mye? 2015: http://www.mrbiblioteket.no/Kristiansund-bibliotek/Om-biblioteket/Aktuelt/E-boeker-hvem-leser-hva-og-hvor-mye BLOGGlisten: http://blogglisten.no